Det er en spesiell situasjon å sitte i myndighetspålagt hjemmekontor i april 2020 og samtidig prøve å oppsummere 2019. Det virker så lenge siden, og vi lever nå i en helt annen verden enn ved utgangen av 2019. Lite visste vi da om hva som ventet oss, om et koronavirus som ville sette store deler av verden, inkludert Norge, under stort press. Vi ser et dramatisk fall i norsk økonomi, en rekordsvak krone, en børs som i beste fall vakler, og i vår verden, en utallig rekke avlyste konserter, eventer og arrangementer, inkludert IFPIs eget hjertebarn Spellemann.
Og så tilbake til 2019. Det var et år med stor grad av optimisme. Salget av innspilt musikk fortsatte å stige, og ved utgangen av året så vi en total oppgang i salget på nesten 10%. Fysisk salg av både CD og vinyl fortsetter å gå ned, men streaming fortsetter å øke, og utgjør nå for første gang over 90% av salget av musikk i Norge.
Norskandelen synker ørlite totalt, men det positive er at norskandelen stiger på streaming, og er nå over 20%, opp fra 19% i 2018. Opprettholdelse, og helst økning, av norskandelen, er fremdeles høyt prioritert av IFPI Norge og våre medlemmer.
På det juridiske området har det vært stor aktivitet i 2019, både internasjonalt og i Norge. I EU ble endelig EUs nye opphavsrettsdirektiv DSM-direktivet vedtatt (Directive (EU) 2019/790 of the European Parliament and of the Council of 17 April 2019 on copyright and related rights in the Digital Single Market), etter mange år med tung lobbying fra både rettighetshaversiden, og forbruker- og teknologisiden. EU endte opp med et direktiv som forsøker å balansere både rettighetshavernes og publikums interesser, men for vårt område er det særlig artikkel 17, den såkalte YouTube-bestemmelsen, som var viktig å få på plass. Bestemmelsen vil nå sikre at YouTube og andre lignende større tjenester som baserer seg på brukergenerert innhold, er ansvarlige for å klarere rettighetene til musikken som blir delt via tjenestene.
I flere land i Europa jobbes det nå med implementering av direktivet. Frankrike har kommet lengst og det foreligger allerede et lovforslag som etter planen skulle diskuteres i det franske parlamentet 30. mars til 12. april. Grunnet situasjonen med koronavirus er dette nå satt på vent.
I Norge er ikke arbeidet med implementeringen påbegynt ennå, men vi regner med at det kommer innen få år også her. Når direktivet kommer på høring vil IFPI Norge ha en tydelig stemme.
Men et annet EU-direktiv det har vært jobbet mye med i Norge det siste året, er det såkalte CRM-direktivet (Collective Rights Management Directive), hvor lovforslaget hadde høringsfrist 7. februar i år.
Kort fortalt kan CRM-direktivet sees på som et verktøy for rettighetshavere til å få innsyn i og kontrollere de kollektive forvaltningsorganisasjonene som Gramo, Norwaco, TONO og Kopinor. Direktivet fastsetter krav til disse, bl.a. når det gjelder krav til styring, åpenhet og innsyn, forvaltning av rettighetsvederlag og medlemmenes medbestemmelsesrett. Disse kravene skal sikre at god forvaltningsskikk utøves både overfor rettighetshavere og brukere. Mer om CRM-direktivet senere i årsrapporten.
I 2019 fikk IFPI Norge to nye medlemmer: Nora Collective AS og SDKT Entertainment AS, som begge ble tatt opp som medlemmer per 1. september 2019. IFPI Norge består per årsskiftet 2019/2020 av 21 medlemmer.
2019 har vært et år hvor rekordmye rettighetsvederlag har tikket gjennom IFPI-systemet, til sammen over NOK 86 mill. Disse vederlagene stammer fra Gramo og Norwaco, hvor også IFPI er representert i styrene, i tillegg til vederlag fra egne avtaler IFPI Norge AS inngår med blant annet de norske kringkasterne. Etter å ha dekket adm. kost. i IFPI Norge AS går vederlagsmidlene direkte ut til våre medlemmer.
Vi er også stolte over å ha utviklet en miljøstrategi for Spellemann, og utarbeidet en mal som kan brukes som inspirasjon til egen strategi for labels, innenfor områdene avfall, energi, innkjøp, mat, transport, informasjon og bevisstgjøring. Sistnevnte inspirasjonsdokument kan dere lese mer om senere i denne årsrapporten!
For IFPI Norge har 2019 vært et år der vi har jobbet mye med mva-situasjonen på vårt område. Vi har gjennom flere år hatt en uavklart situasjon mht. mva-status for områdene som lisensieres av IFPI Norge AS, og tilstøtende områder som faller inn under tvangslisensen i Gramo og områdene som lisensieres av Norwaco. Disse områdene har blitt håndtert ulikt merverdiavgiftsmessig av skattemyndighetene, og vi har aktivt jobbet for en avklaring på om ulik håndtering skal være riktig. Etter mye korrespondanse med både Skattedirektoratet og Finansdepartementet fremstår dette fremdeles som både uklart og uavklart, og vi håper å få en endelig avklaring i løpet av 2020.
Videre har musikkstatistikken, som tidligere lå lokalt i Norge, blitt sentralisert og genereres nå fra det globale systemet MAP i London. Dette medfører at den årlige statistikken nå kommer ut litt senere enn den har gjort tidligere år.
Den nye Topplista har vært under utvikling gjennom 2019, som nå har tatt over for VG lista som den nye offisielle ukentlige listen over salg av musikk i Norge. Anbefaler alle å sjekke ut www.topplista.no!
Det har skjedd mye spennende på musikkfronten for norske utgivelser og artister i 2019, og for å trekke frem noen hendelser kan vi nevne at:
Stemmen til Aurora er med i både den norske og den internasjonale versjonen av Frozen 2 som «Voice of the Mountains». Hun er også med i låten «Into The Unknown» som har nesten 100 mill. streams på Spotify.
Under Billboard Women in Music Awards navnedroppet Taylor Swift norske Sigrid i sin egen tale da hun mottok prisen Woman of the Decade. Hun snakket om nye kvinnelige artister som tar over verden og som hun selv elsker, og Sigrid var en av de som ble nevnt.
Kygo havnet på en 1. plass på Billboard Dance Club Song Chart med låten «Higher Love» featuring Whitney Houston. Låten peaket #2 på UK Official Charts og vært på topp 10 i 19 andre land.
Norske Caroline Ailin var med å skrive Dua Lipa´s andre megahit «Don’t Start Now» som var utgitt i november 2019. Låten har hatt en førsteplass i åtte land, en #2 plass på Hot 100 Billboard og har blitt streamet nesten 600. mill. på Spotify.
Boy Pablo spilte på Coachella 2019, som eneste norske artist det året.
Shawn Mendes og Camila Cabello sin låt «Senorita» er co-skrevet og co-produsert av Cashmere Cat. Låten fikk en 3. plass på IFPI Global Singels Chart 2019. Den har toppet Billboard Hot 100 listen og i 35 andre land verden over.
Det er mange i norsk musikkliv som har tøffe dager nå i april 2020. Ingen vet hvor lenge koronakrisen vil vare, og hvor alvorlig konsekvensene blir for norske artister, musikere, managere, festivaler, labels og alle andre som har sitt levebrød fra vår bransje. Men vi håper at det ikke går for lang tid før ting normaliseres, og at dugnadsånd og solidaritet vil hjelpe oss gjennom dette.
Og så skal Spellemannprisene deles ut, når hverdagene kommer mer tilbake. Da skal vi feire ny optimisme og ny giv i norsk musikkliv!
Med nesten 20 mill. streams og 37 uker på TOPPLISTA singel, ble Isah og Dutty Dior sin låt «Hallo» den mest spilte norske låta i hele 2019. Isah fortsatte med to EP’er, utsolgte konserter, nominasjoner og priser under P3-gull 2019. Isah er i år nominert til Spellemann i kategoriene Urban, Årets Låt og Årets Gjennombrudd og Gramostipend.
IFPI Norge - Musikktall for 2019
Det ble omsatt innspilt musikk for NOK *812 mill. i 2019, en økning på 9,6% sammenlignet med året før. Streaming genererte en omsetning på NOK 734 mill. i 2019, mot NOK 655 mill. i 2018, en oppgang på 11%. Streaming har en markedsandel på 90% i 2019, mot 88% i 2018.
Streamingabonnement (premium) omsatte for NOK 700 mill. i 2019 mot NOK 623 mill. i 2018. Reklamefinansierte abonnement omsatte for NOK 9,5 mill. i 2019 som er en nedgang fra 2018 hvor omsetningen endte på NOK 12 mill. Videostreaming, inkludert YouTube, omsatte for NOK 24 mill. som er en liten oppgang fra NOK 22 mill. fra 2018.
Vi så en nedgang i nedlasting på 18% i 2019, som er den største nedgangen for ett isolert år siden 2015. Det ble omsatt nedlastede produkter for NOK 11 mill. i 2019.
Det ble innført en ny kategori i 2019, Mobil & Annet digitalt. Her ble det omsatt for NOK 7 mill. Denne nye kategorien omfatter produkter som originale ringetoner, ringbacktones, digital radio og andre digitale produkter som ikke kategoriseres som nedlasting og/eller streaming.
Det ble omsatt fysiske produkter for NOK 59 mill. i 2019, en nedgang på hele 15% sammenlignet med året før. I 2019 har salget av både CD og vinyl gått ned. Nedgangen på salg av vinyl var på 9% og nedgangen i CD-salg var på hele 23%. Det ble omsatt vinyl for NOK 32 mill. og CD for NOK 25 mill.
Den totale norskandelen for 2019 endte på 19%, som er en liten nedgang fra 2018 hvor den lå på 20%. Men en positiv trend er at norskandelen på streaming har en liten oppgang fra 19% i 2018, til 20% i 2019.
I 2019 har Kygo reist verden rundt og spilt over 40 konserter, gitt ut seks utgivelser deriblant «Higher Love» som fikk en 2. plass på singellisten. Han har også gitt ut sin første norsk-talende låt «Kem kan eg ringe» featuring Store P og Lars Vaular, med blant annet Stargate som låtskrivere. Denne utgivelsen er også nominert til Årets Låt for Spellemann 2019.
Det såkalte CRM-direktivet (Collective Rights Management) ble vedtatt i EU 26. februar 2014. Det har som formål å gi felleseuropeiske bestemmelser om kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter og grensekryssende lisensiering av rettigheter til musikkverk for bruk på nettet, i det indre markedet. Denne artikkelen konsentrerer seg om bestemmelsene for den kollektive forvaltningen.
CRM-direktivet er bindende for Norge og skal gjennomføres i norsk rett. I skrivende stund er det allerede gjennomført en høringsprosess (høringsfristen var 7. februar 2020). Det er ventet at Kulturdepartementet fremmer et ferdig lovforslag for Stortinget før sommeren, men det er ikke sikkert grunnet situasjonen med koronoavirus.
CRM-direktivet er svært omfattende med sine 58 fortaler (preambles) og 45 artikler fordelt på 5 avdelinger. Som i de øvrige nordiske land legger Kulturdepartementet opp til at direktivet gjennomføres som en selvstendig lov - der ordlyden holder seg nært opp til direktivbestemmelsene.
Et selskapsrettslig direktiv for rettigheter etter åndsverkloven
Norsk åndsverklov regulerer opphavsrettigheter mv., men angir i liten grad hvordan disse rettighetene skal forvaltes kollektivt av rettighetsorganisasjonene. CRM-direktivet har til hensikt å gi felles obligatoriske regler for alle kollektive forvaltningsorganisasjoner mv. Det innebærer at innen EU/EØS må alle forvaltningsorganisasjoners virksomheter inklusive vedtekter mm., tilfredstille de kravene CRM-direktivet oppstiller.
For rettighetshavere og brukere blir det enklere å få innsyn, føre kontroll, og også sammenligne forvaltningsorganisasjoner. Mulighetene for at hver enkelt forvaltningsorganisasjon kan ha sitt “indre liv” svekkes. Videre legges det opp til økt valgfrihet for rettighetshaverne der det er mulig.
Hva er kollektiv forvaltning av rettigheter?
På mange rettighetsområder er det hverken praktisk mulig eller økonomisk lønnsomt for rettighetshaver selv å forvalte sine rettigheter. Kollektiv forvaltning vil da være hensiktsmessig og en viktig inntektskilde for mange rettighetshavere. I Norge er de mest kjente kollektive forvaltningsorganisasjonene TONO, Gramo, Norwaco og Kopinor. Disse representerer hver for seg både norske og utenlandske rettigheter. Samlet utbetaling til rettighetshavere fra disse forvaltningsorganisasjonene var ca. 1,5 milliarder kroner i 2018.
For brukere kan også kollektiv rettighetsforvaltning være hensiktsmessig. Slik klarering forenkler masseklarering av rettigheter, noe som gjør det mulig å tilby tjenester som inneholder store mengder beskyttet materiale. Et eksempel på dette er de mange utenlandske TV-kanalene som distribueres videre i Norge via kabelnett. Her masseklarerer Norwaco rettigheter i avtaler med kabelselskapene. Innkrevd vederlag utbetales videre til rettighetshaverne.
En annen fordel med kollektiv forvaltning er at forvaltningsorganisasjonene sitter med opparbeidet juridisk og faktisk kompetanse på et komplisert teknisk og opphavsrettslig område. Denne kompetansen er det vanskelig for en enkelt rettighetshaver å ha oversikten over selv. Slik sett bidrar også kollektive forvaltningsorganisasjoner til å styrke rettighetshavernes stilling i møte med sterke kommersielle aktører.
Hvilke virksomheter omfattes av CRM-direktivet?
I all hovedsak vil alle kollektive forvaltningsorganisasjoner omfattes av direktivet, for vårt område typisk Gramo og Tono. Plateselskapene (musikkprodusenter) faller utenfor fordi de handler i egne interesser. Dette samsvarer med direktivets fortale pkt. 56.
Et diskusjonspunkt er hvor langt ansvaret strekker seg for kollektive forvaltningsorganisasjoner som bare har medlemsorganisasjoner som medlemmer, og ikke personlige medlemmer, slik som Norwaco og Kopinor. I disse organisasjonen er det besluttet at det er medlemsorganisasjonene som skal fordele rettighetsvederlaget videre. Kulturdepartementet foreslår at i disse tilfellene blir også medlemsorganisasjonene omfattet av CRM-bestemmelsene. Flere høringsinstanser har kommentert dette særskilt. Hva som blir den endelige bestemmelsen gjenstår å se.
CRM-direktivets formål
Kulturdepartementet har i høringsutkastet foreslått å lovfeste formålet med CRM-direktivet slik:
“Formålet med loven er å bidra til et godt fungerende marked for opphavsrettigheter. Loven skal sørge for at kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter håndteres på en ansvarlig, effektiv og åpen måte overfor både rettighetshavere og brukere.
Loven skal også sikre rettighetshaveres valgfrihet ved kollektiv forvaltning av rettigheter.”
Den praktiske tilnærmingen fra IFPI Norge er at den norske CRM-loven skal sikre at vederlag fra omsetning av rettighetene utbetales på en effektiv måte til de rettighetshaverne det er krevd inn vederlag for. Et uttalt hensyn bak åndsverkloven er at “den som har skapt et verk, bør også høste fruktene av sitt arbeid”. Forslaget til CRM-lov som lå til grunn for høringsutkastet støtter opp under dette hensynet, med en bestemmelse som angir at som hovedregel skal det innkrevde vederlaget fordeles og utbetales til rettighetshaverne snarest mulig, og senest ni måneder etter avslutningen av regnskapsåret de ble innkrevd i.
Kort fortalt kan CRM-direktivet sees på som et verktøy for rettighetshavere i å få innsyn i og kontrollere de kollektive forvaltningsorganisasjonene. Også bruker skal sikres at vilkårene i lisensavtalene bygger på objektive kriterier, og at de står i et rimelig forhold til verdien av rettighetene.
Nærmere om CRM-direktivets hovedpunkter
Direktivet fastsetter krav til kollektive forvaltningsorganisasjoner, bl.a. når det gjelder krav til styring, åpenhet og innsyn, forvaltning av rettighetsvederlag og medlemmenes medbestemmelsesrett. Disse kravene skal sikre at god forvaltningsskikk utøves både overfor rettighetshavere og brukere.
Styring (good governance):
Forslaget til CRM-lov har regler om at den kollektive forvaltningsorganisasjonen skal ha en intern kontrollfunksjon som overvåker og kontrollerer virksomheten. Dette kan være styret.
Personer som utøver kontrollfunksjonen, skal hvert år legge frem en individuell erklæring om interessekonflikter. Som hovedregel skal den kollektive forvaltningsorganisasjonen innføre og anvende prosedyrer for å unngå interessekonflikter. Erklæringene skal legges frem for generalforsamlingen.
Videre foreslår Kulturdepartementet at Patentstyret skal føre tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, overholdes.
Åpenhet og innsyn (transparency):
I dag eksisterer det ingen felles regler for de kollektive forvaltningsorganisasjonene om hvordan de skal gi rettighetshaverne opplysninger. Dette er, med noen få unntak, stort sett opp til organisasjonene selv å bestemme. Det er derfor utfordrende for en rettighetshaver å ha oversikt over best practice for administrasjonkostnader, andre fradrag etc.
De kollektive forvaltningsorganisasjonene skal etter CRM-direktivet hvert år gi informasjon til rettighetshaverne om forvaltningen av deres rettigheter, bl.a. innkrevd og betalt beløp, administrasjonskostnader og andre fradrag. I tillegg skal det utarbeides en årlig åpenhetsrapport som skal inneholde en redegjørelse for bl.a. styringsprinsipper og økonomiske disposisjoner.
Forvaltning av rettighetsvederlag:
Som nevnt innledningsvis skal kollektive forvaltningsorganisasjoner fordele innkrevd vederlag til rettighetshaverne. Dette prinsippet innebærer at CRM-direktivet stiller detaljerte krav til hvordan organisasjonen selv kan disponere inntekter fra rettighetsvederlag, til eksempelvis investeringer og fradrag for administrasjonskostnader. Rettighetshaverne har krav på å vite hvordan de innkrevde rettighetsvederlagene brukes, før de blir medlemmer av den kollektive forvaltningsorganisasjonen.
Bruk av innkrevd rettighetsvederlag til kollektive formål, som stipender, vil reguleres strengere som følge av direktivet. Slike kollektive formål mv. vil bare kunne skje unntaksvis som «fradrag til sosiale, kulturelle eller utdanningsrettede formål». Her er det verdt å merke seg at en kollektiv forvaltningsorganisasjon ikke skal gjøre andre fradrag enn administrasjonskostnader fra rettighetsvederlag som stammer fra rettigheter som den forvalter på grunnlag av en representasjonsavtale (eksempelvis med søsterorganisasjoner i utlandet), eller fra andre inntekter som følge av investering av disse rettighetsvederlagene. Den andre kollektive forvaltningsorganisasjonen som er part i avtalen, må gir uttrykkelig samtykke til slike fradrag. F.eks. krever Gramos danske søsterorganisasjon Gramex inn i vederlag for norske musikkprodusenter og utøvere for bruk i Danmark. Slik innkrevd vederlag skal utveksles til norske Gramo. Hvis danske Gramex ønsker å redusere det innkrevde norske vederlaget med en andel til danske kulturelle midler, må de først spørre Gramo om samtykke til å gjøre dette.
Hvis den kollektive forvaltningsorganisasjonen ikke kjenner til rettighetshaverne til et verk som er benyttet, eller hvor vedkommende befinner seg, skal det utestående rettighetsvederlaget bokføres separat. Deretter må den kollektive forvaltningsorganisasjonen igangsette nødvendige undersøkelser for å oppspore rettighetshaveren.
Medlemmenes medbestemmelsesrett:
En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal godta rettighetshavere og organisasjoner som representerer rettighetshavere, som medlemmer, dersom de oppfyller kravene til medlemskap. Kravene til medlemskap skal være basert på objektive, transparente og ikke-diskriminerende kriterier.
Kravene til medlemskap skal fremgå av den kollektive forvaltningsorganisasjonens vedtekter eller medlemsbetingelser, og skal gjøres offentlig tilgjengelig. Avslag på søknad om medlemskap skal begrunnes.
Vedtektene til en kollektiv forvaltningsorganisasjon skal sikre at medlemmene får ta del i beslutningsprosesser i organisasjonen. Har en kollektiv forvaltningsorganisasjon forskjellige kategorier av medlemmer, skal disse være representert på en rimelig og balansert måte i beslutningsprosessen. IFPI har i høringsrunden vært tydelig på at vederlagsinteresse må veie tungt i forhold til medbestemmelse. Et eksempel fra utøversiden i Gramo kan illustrere dette: Kun ca. 2% av utøverne får hver for seg kr. 35.000 eller mer i vederlag fra Gramo for et avregningsår. Tilsammen utgjør utbetalingene til disse utøverne ca. 40% av totalt utbetalt utøvervederlag. På den andre siden mottar ca. 90% av utøverne kr. 10.000 eller mindre i vederlag fra Gramo. Dette utgjør ca. 30% av den totale utbetalingen til alle utøverne. Stemmelikhet vil etter IFPIs syn her ikke oppfylle kravene til rimelig og balansert medbestemmelse, og kan være i strid med CRMs formål.
Selv om Astrid S har brukt mye av tiden sin i studio for å lage sitt første album, har hun likevel klart å gi ut en EP, tre singler, vært featuring artist på to låter, «Sing it With Me» med JP Cooper og «Only When It Rains» med Frank Walker, og varmet opp for Zara Larsson på hennes turné i USA i 2019. I 2020 skal Astrid S selv ut på sin hovedturné i Norge, Europa og USA med sitt nye album som vi gleder oss til å høre.
Etter all suksessen med låta «Hallo» ble Dutty Dior et kjent ansikt i de norske hjem. Han gikk fra å spille på klubber til å stå foran tusenvis av mennesker sammen med Isah, deriblant på VG-lista, Øya og Kadetten. I 2019 gav han ut EP’en «BHD» og albumet «PARA/NORMAL» og med det ble han nominert til Spellemann i kategoriene Årets Gjennombrudd og Gramostipend samt Årets Låt med «Hallo».
Gabrielle kom ut med et nytt album i 2019, første albumutgivelse siden forrige utgivelse i 2013. «Snart, Gabby» har tatt Norge med storm med utsolgte konserter, 5. plass på TOPPLISTA album, og topp-plassering på radio med låten «Tenker på deg». Albumet har også ført til nominasjoner under Spellemann 2019 i kategoriene Årets Album, Årets Låtskriver og Årets Popartist.
Den planlagte prisutdelingen for Spellemann 2019 måtte avlyses som følge av Covid-19.
Lørdag 28. mars skulle nominerte, jury og bransje for øvrig samles for å overvære utdelingen av Spellemannprisene for 2019 i Chateau Neuf i Oslo. Alle forberedelser var i rute da landet ble truffet av Covid-19. Etter pålegg fra myndighetene besluttet Spellemann og NRK å avlyse prisutdelingen som skulle funnet sted 28. mars.
Uavhengig av omstendighetene har Spellemann fortsatt 26 troféer som venter på å komme til sine nye eiere. Når, hvor og hvordan prisene vil deles ut fastsettes så raskt som mulig, og Spellemann har som målsetning å gi alle nominerte og vinnere en så verdig og god profilering som mulig.
IFPI Norge og Fono er eiere av Spellemann AS, som er arrangør av Spellemannprisen. Styret i Spellemann AS består av Marte Thorsby, Merete Riise Aas og Bjørn Rogstad fra IFPI Norge og Helge Westbye, Kjersti Espe og Marius Lie fra Fono.
Prisutdelingen støttes av artistorganisasjonene gjennom Gramo utøversektor, produsentorganisasjonene gjennom Gramo produsentsektor og av opphavere via TONO.
Highasakite bestående av Ingrid Helene Håvik og Trond Bersu, kom endelig ut med nytt materiale i 2019. Med albumet «Uranium Heart» som skaffet de en 4. plass på TOPPLISTA album, samt en ny EP «The Bare Romantic, Pt. 1», ble gruppen nominert til Spellemann 2019 i kategorien Popgruppe. I 2020 drar de ut på en ny turné rundt i Norden, og de har allerede sluppet sin andre EP «The Bare Romantic, Pt. 2».
Miljømål: Plateselskapet (navn) skal halvere sine klimautslipp innen år 2030.
Plateselskapet skal evaluere og oppdatere denne miljøstrategien årlig. Vi skal vurdere å bli miljøsertifiserte og derved kartlegge våre utslipp. Vi skal øke vår kompetanse på klimasmarte løsninger slik at vår drift får et lavest mulig utslipp. Miljømålet er basert på anbefalingene fra FNs klimapanel om en halvering av klimautslipp innen år 2030. Vi ønsker å bli en miljøspydspiss i musikkbransjen og inspirere andre aktører til handling.
Plateselskapet skal tenke bærekraft i alle deler av virksomheten og har valgt seks fokusområder som er: Avfall, energi, innkjøp, mat, transport og informasjon. Tiltakene gjelder både for selskapets kontor og for all virksomhet eksternt. Målet er å implementere stadig flere tiltak fortløpende, og å dele erfaringene med arbeidet både internt og med andre aktører i musikkbransjen.
De to viktigste miljøtiltakene i strategien:
Vi ønsker å ha et ekstra fokus på disse to tiltakene som vil ha stor effekt for selskapets karbonavtrykk:
1. Fly mindre
Reduserer vi antall flyreiser oppnår vi en klimagevinst umiddelbart. Vi skal fly sjeldnere og prøve å planlegge flere møter og aktiviteter når vi først gjør det. Vi skal sørge for å ha gode videomøtefasiliteter og opplæring i å bruke dem.
2. Etterspørre grønne leverandører og innkjøp
Vi skal stille miljøkrav og etterspørre miljøsertifiserte samarbeidspartnere, leverandører, tjenester og produkter i alle ledd av driften. Vi skal minske vårt klimaavtrykk ved å redusere antall innkjøp og derved redusere både avfall og utgifter. Fase ut bruk av engangsartikler i plast.
Fokusområder for miljøarbeidet:
1. Avfall
Mål: Å produsere minst mulig avfall og kildesortere mest mulig, både på kontor og ved eksterne arrangementer. Eliminere bruk av unødvendig plast og engangsartikler. Tiltak: 1.1 Erstatte engangsartikler (glass, kaffekopper, bestikk, tallerkener) med vaskbare ting.1.2 Redusere bruk av promomateriell, både internt og hos samarbeidspartnere. 1.3 Resirkuler og bruk ting på nytt. Ha mulighet for lagring av materiell.1.4 Vi promoterer og sprer mest mulig informasjon digitalt. Så sparer vi papir (og penger). Reduserer bruken av utendørs plakatopphenging.1.5 Ha dialog med eksterne partnere om kildesortering og antall fraksjoner med avfall.
2. Energi
Mål: Bruke mest mulig fornybar energi og fase ut bruken av fossile energikilder.
Tiltak: 2.1 Ved eksterne events: Kun ha lokasjoner hvor det er faststrøm, og forsøke å unngå dieselaggregater.2.2 Be tekniske leverandører om lav-energi utstyr som for eksempel LED-lys.2.3 Bruke og etterspørre oppladbare batterier i teknisk utstyr, internt og eksternt.2.4 Ha ENØK-gjennomgang av kontorer. 2.5 Slå av elektriske artikler når de ikke er i bruk. Ha standby-timere/automatiske lyssystemer.
3. Innkjøp
Mål: Redusere selskapets klimautslipp gjennom innkjøp og leverandørleddet. Kjøp mindre, lag mindre avfall, spar kostnader. Tiltak:3.1 Sett miljøkrav og foretrekk miljøsertifiserte leverandører, tjenester og produkter. 3.2 Kjøp og produser minst mulig nye ting. Lån, lei og resirkuler. 3.3 Beregne inn holdbarhet og mulighet for reparasjon, gjenbruk og service ved nyanskaffelser. 3.4 Etterspør minst mulig emballasje, og ha returrett på overflødige varer.3.5 Lag inventarliste som oppdates jevnlig. Bevisst bruk av ting på tvers av avdelinger.
4. Mat
Mål: Å servere deilig mat med minst mulig klimaavtrykk både på kontoret og på eksterne arrangementer. Ha minst mulig matsvinn. Tiltak:4.1 Ha en god dialog med alle cateringleverandører om miljøkravene til selskapet.4.2 Redusere kjøttforbruket og alltid ha gode plantebaserte retter på menyen.4.3 Øke bruken av lokalmat, kortreiste matvarer, økologiske og sesongbaserte råvarer.4.4 Unngå engangsartikler av plast for servering av mat/drikke. 4.5 Alltid ha tilgang til gratis drikkevann. Oppfordre til å ha med egne vannflasker.
5. Transport
Mål: Å redusere plateselskapets klimautslipp ved å fly mindre og bruke nullutslippskjøretøy der det er mulig. Tiltak:5.1 Vi reiser helst kollektivt og helst ikke med fly. Ha videomøter der det er mulig og sørge for at det finnes gode videomøtefasiliteter.5.2 Ha nullutslipps-firmabiler og vurdere innkjøp av el-sykler til kontoret for å redusere taxibruk. 5.3 Ha kontorer og lokasjoner (eksterne events) som folk kan gå, sykle eller reise kollektivt til. 5.4 Still krav til leverandører og samarbeidspartnere om nullutslippskjøretøy som busser, varetransport, leiebiler og persontransport. Ved bruk av biodrivstoff må det være palmeoljefri.5.5 Velge leverandører med kort reisevei og levering med nullutslippskjøretøy.
6. Informasjon og bevisstgjøring
Mål: Selskapets miljøtiltak skal være iverksatt og godt kommunisert både internt og eksternt.
Tiltak:6.1 Dele miljøstrategien med artister, samarbeidspartnere, leverandører og andre involverte. Be dem bidra til å gjennomføre miljøkravene i strategien.6.2 Gjennomgå og evaluere klimastrategien årlig. Oppfordre ansatte til å miljøkurse seg.6.3 Ha en miljøansvarlig i selskapet som sprer informasjon og gode tips til alle.6.4 Bli enig med alle artister om felles miljøkjøreregler for lanseringer og samarbeide.6.5 Be om tips og innspill til klimaarbeidet fra ansatte, artister og andre samarbeidspartnere.
Flere tips for en grønnere musikkindustri:
Turnétips:
Music Norway lanserte i desember 2019 en guide for grønnere turnevirksomhet
Transport:
På klimasmartsemester regner du lett ut utslipp ved ulike reiseformer.
Bransje:
Live Nation lanserte i mai 2019 sin miljøstrategi Green Nation
Norske Konsertarrangører har en god oversikt over miljøtiltak
Julie’s Bicycle (UK) har mange gode tips for et grønnere musikk- og kulturfelt.
Les Julie’s Bicycle Moving Arts report - bands:
Diverse:
Miljøsertifiser plateselskapet, for eksempel via Miljøfyrtårn.
Lars Vaular har markert seg som en av Norges største artister, og i 2019 kom han endelig ut med et album «Flere steder alltid» etter nesten en to år lang pause. Med sine hits «To Minutter» og «Kroppsspråk» som havnet på en 31. plass og en 21. plass på TOPPLISTA singel, har han spilt for utsolgte hus i blant annet Oslo, Bergen og Stavanger. Under Spellemann 2019 er han nominert i kategoriene Årets Musikkvideo og Årets Låt med «Kem kan eg ringe», sammen med Kygo og Store P.
Onsdag 7. november ble IFPI Insight 2019 arrangert. IFPI Insight er en eksklusiv dag for alle ansatte tilknyttet selskapene som er medlemmer av IFPI Norge – de som hver dag lever av å formidle musikk.
Seminaret og påfølgende middag ble, som i fjor, avholdt på Café Christiania i Oslo. Årets utgave av IFPI Insight hadde et bredt spekter av innlegg for et lydhørt publikum med ansatte fra IFPIs medlemsselskaper, med fokus på medietrender og artistutvikling. IFPI Insight ønsker med tverrfaglig tilnærming å forhåpentligvis bidra til nyskapning, som igjen legger til rette for fremtidens behov i musikkindustrien.
Marte Thorsby ønsket velkommen med en presentasjon av status for den norske og internasjonale musikkindustrien, samt en gjennomgang av IFPI Norges nye tjenester for medlemmene.
Nils Petter Strømmen, Seniorrådgiver fra TNS Kantar, tok de fremmøtte gjennom de ferskeste tallene fra undersøkelsen Barn og Unges Medievaner.
Eva Rutgerson Bie, Prosjektleder for MGP Junior, presenterte arbeidet med unge utøvere og deres familier i forbindelse med MGPjr. MGPjr er en sang- og låtskriverkonkurranse for barn og unge med musikk som hobby. Etter tre juryrunder er det igjen 10 bidrag som gjennom et halvt år får jobbe med et profesjonelt apparat. Det viktigste for prosjektet er å skape gode musikalske forbilder med barn og unge som synger sin eget låt på dialekt eller samisk, samt inspirere kommende talenter.
Etter at kranene åpnet og den litt mindre formelle delen av seminaret startet, så gikk det ærefulle oppdraget med å avslutte programmet til foredragsholder Petter Sandstrak, og det til 20 i stil. Foredraget tok de tilhørende med på hans reise fra sykdom og mental lidelse, helt ned i de mørkeste, dypeste dalene, til han havnet på bena igjen. Pelle er opptatt av at livet er en berg- og dalbane. Han går det perfekte livet etter i sømmene og funderer over vårt behov for å bestandig «ha det bra».
Kvelden ble avsluttet med en middag hvor de fremmøtte kunne sosialisere på tvers av selskapene som var tilstede.
«BlimE» er NRK Supers vennskapskampanje med et mål om å fremme vennskap og samhold på barneskoler i hele Norge. «Mer enn God Nok» var den offisielle låten til kampanjen i 2019 og Stina Tallings første utgivelse som artist og låtskriver. Dette ble desidert en stor hit med 14 uker på TOPPLISTA singel, og ble den trettiende (nr. 30) mest spilte låt av norske artister i hele 2019.
IFPI – International Federation of the Phonographic Industry – er en nonprofit, internasjonal organisasjon som representerer interessene til over 1300 plateselskaper i nær 60 land. IFPI har hovedkontorer i London, Brussel, Hong Kong og Miami, i tillegg til en lang rekke nasjonale kontorer rundt i verden. IFPI Norge representerer plateselskaper i det norske markedet.
IFPI Norge (stiftet i 1939) er en forening for norske plateselskaper. IFPIs mål er å fremme verdien av innspilt musikk, sikre rettighetene til plateprodusentene og utvide kommersiell bruk av innspilt musikk i alle markeder hvor medlemmene opererer.
IFPI Norge har per 31.12.2019 21 medlemmer bestående av norske selskaper samt norske datterselskaper av de tre største internasjonale plateselskapene Universal Music, Sony Music og Warner Music. IFPI Norge eier 100% av aksjene i IFPI Norge AS.
Sony Music Entertainment Norway AS
Universal Music AS
Warner Music Norway AS
Continental Artist Management AS
Cosmos Music AS
daWorks Records AS
DJ Beat Records Scandinavia AS
Eccentric Music AS
Knirckefritt Management
MME AS
Naxos Norway AS
NORA Collective AS
Nordic Records Norway AS
Playground Music Scandinavia
Playroom
Revolution Records
SDKT Entertainment AS
Starbox Recordings AS
Tylden & Co AS
United Music & Event Lien
Voices Music & Entertainment AS